Collection:artsdata-pattedyr10
Oassi Guovdageainnu meahcceguovddáža prošeavttas «Samiske artsnavn for Artsdatabanken»
Kilder brukt til denne lista
- Anderson, Myrdene: Saami ethnoecology. Yale university 1978 (MA)
- Gaup, Nils Ole: Davvi mearaid ja čázádagaid guolit ja njiččehasat. ČálliidLágádus 2010.
- Lukkari, Heikkiarmas: Eallit Sámis. ČálliidLágádus 2009 (ES)
- Meron (Meron)
- Nielsen, Konrad: Lappisk ordbok 1-5 (KN)
- Samisk – norsk ordbok. Davvi Girji 1995 (SN)
- This collection has not been sanctioned yet
- There are 75 articles in this collection
Source | Davvisámegiella | Norsk bokmål | Svenska | Suomen kieli | Latin | Åarjelhsaemien | Julevsámegiella | Nuõrttsääʹmǩiõll | Anarâškielâ | English |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Luonddudieđa ja matematihkka:Ciebanat |
|
More info: Ciebanat er både brukt om ordenen gnagere, om smågnagere spesielt. Ciebat er brukt om visse arter av spissmus og om rotte. Begge orda synes å komme av ciehpat = å gnage. |
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:alitbossu |
|
|
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:bealdomuolddahat |
Definition: bearašnamma
Sáhpániidda/šnjieráide gullet sihke muolddahat (atvicolonae) ja vándát (Soricidae)
sohkamuorra |
|
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:bealdomuolddat1 |
Definition: sohkamuorra luostesáhpán lea Myodes rufocanus harmaakuvemyyrä. bearaš Peltomyyrät Microtus |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:bierdna |
More info: G |
Definition: Brunbjørn (Ursus arctos) er den mest utbredte bjørnearten i verden.
[1] |
|
|
|
|
|
|
||
Luonddudieđa ja matematihkka:biikagoašku |
|
More info: Goašku er også brukt om to spissmusarter, kan være forvirrende. |
Definition: Igelkott är ett litet insektsätande däggdjur med taggbeklädd rygg och lång, trynliknande nos. Igelkottdjur, Erinaceidae, familj insektsätare med 20 arter i Gamla världen.
OBS! Förväxla inte med ordet piggsvin; familjerna jordpiggsvin och trädpiggsvin i underordningen marsvinsartade gnagare med elva respektive tio arter. Jordpiggsvin (Hystricidae) förekommer i varma delar av Afrika och Asien (vanligt piggsvin, Hystrix cristata, som finns i Italien, är möjligen infört dit). |
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:binnáspeaisku |
Definition: sohkamuorra |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:bisámroahttu |
More info: G sohka Ondatra |
More info: Ordet er en nykonstruksjon, dyret har kommet i seinere år. |
|
|
|
|||||
Ekologiija ja biras:boazu |
|
|
|
|
|
|
|
|||
Luonddudieđa ja matematihkka:buoidda |
More info: G |
|
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:buovja |
Explanation: Gávdno girjjis Davvi mearaid ja čázádagaid guolit ja njiččehasat (Nils Ole Gaup); 2010 |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:buovnnjat |
Definition: sohkamuorra SSS: buovnnjat myyrä LpD: buownjâk a kind of mouse bearaš Myodes |
More info: Dette navnet er brukt i samisk oversetting av Thorbjørn Egners bok «Klatremus og de andre dyrene...», men dette er eneste tegn vi har funnet på denne betydninga, Navnet speaisku synes ellers i Guovdageaidnu å betegne spissmus. Arten klatremus finnes ikke i Finnmark. |
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:báhkkebossu |
More info: F |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:ciebahat |
Definition: sohkamuorra sohka Sorex |
More info: Iflg muntlige kilder er speaisku i Guovdageaidnu brukt om spissmus. Man har ikke skilt mellom de forskjellige artene av spissmus.. Jfr. Klatremus |
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:cubbot |
Definition: Rana lea bearašnamma. |
More info: En skiller ikke mellom artene, da det bare er en art i nordsamisk område. |
Definition: Släktnamn:
Släktet omfattade en gång i tiden de flesta grodor men är nu begränsat till ca 50 arter. Dessa förekommer i tempererade områden i Eurasien, Indokina och västra Nordamerika. I Sverige finns tre arter. |
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:cuoppu |
More info: G |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:dealljá |
|
Explanation: Ruoššanjuorju tilsvarer det nordnorske russekobbe. |
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:duottarmuolddat |
Definition: dábálaš sáhpán |
More info: Navnet dábálaš sáhpán = Vanlig mus bør ikke brukes, da det er egna til misforståelser. Navnet «sámemuolddat er tvilsomt av to grunner. Kan ikke se noen grunn til å koble dette dyret spesielt til samiske områder eller samisk befolkning og muolddat er ellers brukt om vånd. |
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:ealga |
More info: G |
More info: Sarvva er det opprinnelige samiske navnet. Nå brukes i stor grad det norske låneordet ealga. Sarvva brukes også om hjort og er derfor ikke entydig. Kan også forveksles med ordet for reinokse, sarvvis, som i akkusativ/genitiv er sarvá. |
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:fáhkan |
More info: F |
|
|
|
|
| ||||
Luonddudieđa ja matematihkka:galbarihcci |
More info: N |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:geatki |
More info: G |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:geađgenjuorju |
Definition: Stuorimus maid inf. lea goddán lei 185 (sala) guhku. Smávimusat leat veavssit. gč. vieksu, skávdu \\ ciikonjuorju (geađgenjuorju) |
More info: Alle selnavn bør sjekkes mot eldre kilder som Leem. |
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:goddesáhpán |
Explanation: sohkamuorra |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:goddi |
More info: (G) N |
More info: Goddi er villrein, boazo er tamrein. |
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:gumpe |
More info: G |
More info: Gumpe er presist om ulv, návdi kan også brukes om rovdyr eller skadedyr generelt |
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:guobirspiret |
Definition: eallit main leat guohpirat, eai ge gaccat |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:gáhtti |
Explanation: SSS: gahtte kiehkuraishylje
LpD: gâtˈti Phoca foetida (ringed seal)
SDS: - - Ringelrobbe (Phoca hispida) |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:jiegis |
Definition: Dán njurjo oppalaš šlája namahus jieges AN, ápenjuorjju JQ |
More info: blåsel; storkobbe AN; en sel som er stor og hvit L Norsk søkeord på risten.no: Storkobbe, blåsel |
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:jiekŋaguovža |
More info: N |
|
|
|
|
|||||
Ekologiija ja biras:johkabuoidda |
|
More info: Johkabuoidda = elve-røyskatt, virker som et nylaga ord, ikke helt dekkende. Kan være like godt å bruke låneordet miŋka. |
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:jurot |
More info: G |
More info: Samme ord brukes om elg. |
|
More info: Nisäkäsnimistötoimikunta on ehdottanut, että saksanhirven suomenkieliseksi nimeksi vaihdettaisiin isokauris. Kielitoimiston sanakirja, jota ylläpitää Kotimaisten kielten keskus, pitää saksanhirveä vanhentuneena ja suosittelee käyttämään nimeä isokauris. |
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:luostegoddi |
More info: N |
More info: Kilde: Klima- og miljødept: Bivdu. https://www.regjeringen.no/se/Fattat/dalkkadat-ja-biras/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/jakt-og-fangst-av-vilt/id2076806/%0A |
|
More info: Nisäkäsnimistötoimikunta ehdotti vuonna 2008, että lajin suomenkieliseksi nimeksi vaihdettaisiin täpläkauris.[6] Ehdotus on kuitenkin saanut osakseen arvostelua, ja esimerkiksi Suomen Metsästäjäliitto suosittelee käyttämään lajista edelleen metsästyslaissakin esiintyvää kuusipeura-nimeä. |
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:luostesáhpán |
Definition: sohkamuorra bearaš Myodes |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:meahccespiidni |
More info: N |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:mievri |
Explanation: PS: meahccespiidni lea synonyma mievrái. Ferte dárkkistit (bhm) |
More info: Finnes ikke i nordsamisk område, kan være lånt fra finsk mäyrä. |
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:mirkoguovdi |
More info: G |
More info: Gearpmáš synes å være brukt om alle ormer |
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:miŋka |
More info: G |
More info: Johkabuoidda = elve-røyskatt, virker som et nylaga ord, ikke helt dekkende. Kan være like godt å bruke låneordet miŋka. |
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:morša |
More info: F |
|
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:musgus |
More info: N |
|
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:mádjet |
More info: (G) N |
More info: Beveren er forlengst utrydda i nordsamisk språkområde, men ordet er bevart bl.a. i stedsnavn. |
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:neahtebeana |
More info: G |
More info: Ser ut som et nylaga ord, neahtti+beana = mår+hund. Dyret er nylig kommet fra Russland. |
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:neahti |
More info: G |
|
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:nirpi |
More info: G? |
More info: KN har ingen av orda i denne betydninga. Ordet nirpi betyr der «En som lett blir fornærmet og gir seg til å furte». MA har buoidda både for røyskatt og snømus. |
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:nissu |
More info: F |
More info: Ser ut som låneord, kan være gammelt, fra norrønt hnisa. |
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:njoammil |
More info: G |
|
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:njunnefális |
More info: F |
|
|
|
|
|||||
Luonddudieđa ja matematihkka:njuorju |
|
|
|
|
|
|
|
|||
Luonddudieđa ja matematihkka:njálla |
|
|
|
|
|
|
||||
Luonddudieđa ja matematihkka:oarri |
More info: G |
|
|
|
|
|
|